TELTSKOLEN

Et moderne telt for en familie på tur skal ikke veie mere enn ett kilo, kunne pakkes i sidelomma på dagstursekken, skal enkelt kunne settes opp av en person i full storm og ikke koste mere enn 1000 spenn på super'n. Det skal naturligvis være vanntett uansett værforhold og ikke kondensere innvendig. 15 bruksår senere er det naturligvis like godt som da det var nytt!  ( Livet er fullt av drømmer og forhåpninger. Dette var noen av dem.)

Hensikten her er å synligjøre endel av de parametrene som er involvert i produksjon av telt.  Hensikten er ikke å gå i dybden på de enkelte punktene, men å gjøre endel begreper mere forståelig slik at du som kunde bedre kan vurdere de enkelte produktene.

BAKGRUNN: Forfatteren hadde sin siste abeidsplass i 10 år på et kjemisk / teknisk laboratorium i Tyskland, med arbeidsoppgaver som omfattet konstruksjon, testing og praktisk bruk av plastprodukter og kjemiske klebestoffer. Dette inkluderte også tekniske løsninger for kunder ved bruk av produktene. Laboratoriet var sertifisert for testing innenfor DIN og ISO standarder av de aktuelle produktgruppene.

KVALITET: Duk produseres primært som 'vanlig duk' der alle fibrene er identiske, eller med en tykkere fiber med jevne mellomrom (3-5mm). Sistnevnte kalles Ripstop / Riftstopp, der den tykke fiberen skal forsterke duken og forhindre at den rives  opp i tilfelle duken punkteres av en skarp gjenstand. Metoden gir en kraftig duk tilsvarende den tykke fiberen, med en vekt tilsvarende de tynne fibrene. Ved behov for ekstremt kraftig duk kan det brukes karbonfiber som forsterkning, men prisnivået på denne duktypen gjør den uspiselig for teltbruk. Jeg kjenner ikke til at denne duktypen brukes i vanlige telt i dag.

Kvaliteten på den ferdige duken vil også avhenge av tettheten på fibrene i veven. Oppgies ofte i TPI (tråder per tomme) Noen bruker det magiske begrepet Denier som referanse, uvist av hvilken grunn ettersom det ikke sier noe om styrke eller generell kvalitet. (Denier = Unit of fineness for rayon, nylon and silk yarns. Ref: Oxford Advanced Dictionary). Begrepet er en måleenhet for vekten av de første 1000 metrene av den tråden som duken er vevet av. 80 Denier betyr at 1000meter tråd veier 80gram.

NYLON OG POLYESTERDUK brukes i et virvar av kvaliteter avhengig av konstruksjon, behandling og utvendig belegg. En sammenligning mellom de enkelte teltprodusentenes duker er i utgangspunktet håpløs. Spesielt ettersom noen produsenter setter egne navn på dukene uten å oppgi hvilke råmaterialer som brukes eller hvordan duken er behandlet.

EKSEMPLER: Rivestyrke: Hvilken testmetode er brukt? DIN eller ISO? Noen produsenter / laboratorier har  egne standarder. De fleste større industriland bruker i tillegg sine nasjonale standarder som DIN (Tysk industristandard). Både rivestyrke, bruddstyrke og strekkfasthet kan måles på et utall forskjellige måter, sammen med flammepunkt og flammespredning.  Vi som teltprodusent har store problemer med å vurdere de enkelte råvarene opp mot hverandre, og må bruke en stor grad av analytisk evne for å vurdere hva som er riktig å bruke. Å oppgi disse dataene overfor deg som forbruker er derfor mere forvirrende enn veiledende. Vi gjør det derfor heller ikke.

Nedenfor er det listet opp endel generelle egenskaper for de enkelte duktypene slik de normalt er behandlet og brukt i teltproduksjon i dag.

Ulemper: Ikke vanntett, må impregneres. Utsatt for råte og mugg. Snø sklir ikke av duken. Høy vekt pr. m2, som øker kraftig når den blir våt. Utsatt for ising om vinteren. Rivestyrken reduseres kraftig over tid grunnet råte og mugg.

Det er i utgangspunktet liten forskjell på Nylon og Polyester hvis veven er identisk og de har gjennomgått samme behandling, men på generelt grunnlag har de følgende forskjellige egenskaper:

NYLON. Lavere flammepunkt, brenner lettere. Nylon har 'omvent  utvidelseskoeffisient', det vil si at den utvider seg i kulde og trekker seg sammen i varme. Duken blir derfor slappere når temperaturen faller,  Bør UV-beskyttes.  Noen guruer påstår at duken blir slapp i regnvær fordi den trekker vann. Feil. En duk som er silikonbelagt på begge sider trekker ikke vann. Greia er at regnet har en lavere temperatur enn luften, og kjøler derfor ned duken som igjen blir noe slappere enn den var.

POLYESTER: Påvirkes mere av sollys. Duken må derfor UV-beskyttes. Relativt temperaturstabil grunnet finere molekylstruktur,   Styrke / Vektforhold marginalt dårligere enn Nylon.

Billigversjoner av begge duktypene er vanligvis belagt bare med Polyurethan ( PU ), eller silikonbelagt utvendig og PU belagt innvendig.

På kvalitetsmessig bedre telt er det silikonbelegg på begge sider. Dette gir kraftigere duk med høyere rivestyrke og vannsøyle (se neste 'kapittel') sammenlignet med billigversjonen.  Forskjellen på nylon og polyester er her marginal, og har ingen praktisk betydning rent bruksmessig .

OBS: Det hevdes at duken krymper i kulde, og at det derfor er vanskelig å tre inn stenger eller spenne opp teltet i kulde. Det er snarere omvendt (Se Nylon over) Alle plastiske materialer blir mykere ved økt temperatur og stivere ved lavere temperatur. Dette er materialets iboende egenskaper, og bestemmes dels av molekylstrukturen og dels av andelen mykgjører (plasticizer) som er tilsatt for at materialet i det hele tatt skal være mykt. Problemet er derfor at du ikke er i stand til å strekke ut duken like mye i -20c som i +20c når den har vært rullet sammen. Ikke at den krymper i kulde.

Både nylon og polyester brukes som innertelt, normalt uten beleggning eller annen behandling enn kalendrering (valsing) for å gjøre duken vannavvisende, men noen velger å legge et tynt silikonbelegg på duken for at den ikke skal trekke vann.  I tillegg bør begge dukene behandles for å bli antistatisk. Innerteltet har i utgangspunktet bare to funksjoner. En er å holde myggen ute, den andre er å stoppe drypping av kondensvann fra ytterteltet. Duken trenger derfor ikke å være vanntett, kun vannavvisende.

Hva er vanntett? Det er rimelig stor forskjell på lett duskregn en sommerkveld, og slagregn som normalt følger med tordenvær. Et godt telt skal tåle slagregn, og man regner en vannsøyle på 1500mm som tilstrekkelig til å kunne kalles vanntett.   MEN - Vær oppmerksom på følgende: Et nytt telt med en ytterduk på 1500mm vil være tett første turen, og kanskje første året, men vær og vind og sollys tærer på duk og belegg. Dette reduserer dukens egenskapene til å motstå vanninntrenging, med lekkasjer som resultat. Hvor fort reduksjonen får negative følger avhenger av duktype, belegg tykkelse og belegg type.

Dårligst i så henseende er duk med   PU innvendig og utvendig. Ytterbelegget brytes / slites raskere ned, og PU innvendig er ikke i stand til å 'holde på vannet'. Nest best er duk med silikon ytterbelegg og PU innvendig.  Et helårstelt som skal vare noen år bør derimot ha en duk med vannsøyle på 3000mm eller mer, og da skal det være silikon på begge sider.

Vær også oppmerksom på at det vil være variasjoner i måleresultatet når det taes flere målinger på en duklengde. Hvis en dukproduksjon er på 5000 meter, og det taes en måling for hver 500 meter, vil det være forskjellige resultater for hver måling. Hvor stor forskjellen er avhenger av kvaliteten og nøyaktigheten på selve beleggningsteknologien. Her vil det være naturlig å oppgi et gjennomsnitts resultat, men det er vel fristende å oppgi det beste måleresultatet, spesielt hvis duken er på kanten av å være vanntett...

HVORFOR LEKKER SØMMENE? Samtlige telt i dag syes med kappsøm. Det vil si at duken overlappes og brettes slik at den ligger firedobbelt før den syes med dobbel søm. I tillegg ligger det normalt stangkanaler i sømmen slik at duken ofte er åttedobbel i bretten, og her trenger det ikke inn vann. Det som imidlertid trekker vann inn gjennom sømmen er tråden. Her brukes tråd med en kjerne av polyester som er omspunnet med bomull Teorien er at bomullen skal ekspandere når den blir våt, og dermed forsegle hullet.

Dette fungerer muligens bra i sko og andre steder der det syes med tykke og tette materialer, men i telt der den syntetiske duken er tynnere enn tråden fungerer det ikke. Kappilareffekten i tråden drar inn vann uansett hvor sterk man er troen på at den ikke gjør det.  Dette kan forhindres på to måter. 1 - impregnere sømmen slik at tråden ikke trekker vann, eller 2 - bruke impregnert tråd der kappilareffekten er 'opphevet'. Dette stopper 95-100% av evt. vannintregning i sømmen. Resten stoppes av innerteltet hvis det drypper.

GLASSFIBER: Høy vekt. Liten bruddstyrke som også avtar med årene. Flises opp og er slarkete i leddene. Bør ikke brukes i kulde.  Brukes fordi de er billige, og leveres derfor med telt i den lavere prisklassen. Forbigåes i stillhet.

KARBONFIBER: State of the art. Tåler all verden av bøy og tøy og kan derfor lages tynnere. Lett i vekt . Ulempen er litt klumpete skjøter mellom leddene på noen fabrikat. Høy pris, noe som begrenser bruken til spesielle telttyper.

ALUMINIUM: Beste alternativ mellom vekt, styrke og pris. Brukes derfor av de fleste leverandørene. Aluminiumstenger leveres i forskjellige typer som beskrives med et firesifret nummer som avsluttes med Tx.  For eksempel 7001-T6,  7075-T9 eller 7075-T6.  Her vet du naturligvis forskjellen mellom de enkelte typene slik at du kan delta i diskusjonen blant gutta.  Ikke det nei?  La oss forsøke å knekke koden.

De fire første sifrene angir hvilken legering som er brukt. Tx angir herdeprosessen. Dette gir forskjellige egenskaper som fleksibilitet, bruddstyrke, strekkfasthet mm. Kombinasjonen av legering og herdeprosess kan gi en stang med egenskaper som  nykokt spagetti eller en som knapt lar seg bøye før den brekker. Hva som er best??  Gjennom maltraktering av flere typer stenger vet jeg hvilken stang (legering)  som kan bøyes i en sirkel uten å brekke, og hvilken stang (legering) som brekker før du er halvveis i sirkelen.  Ettersom jeg ikke er sponset av Norsk Forskningsråd har jeg ikke tenkt å fortelle det til noen. Du får heller stole på at de som leverer telt i den høyere prisklassen leverer de riktige stengene til de enkelte teltmodellene.  Ett sett stenger til et vanlig vandretelt kan koste (fra fabrikk) fra kr. 200,- til kr. 500,-. eller de kan koste 50 spenn. Her som ellers får du det du betaler for. OBS: Stengene skal være eloksert! Da glir de lettere gjennom stangkanalene, samtidig som elokseringen beskytter mot korrosjon.

Stenger av aluminium er i all hovedsak ekstrudert. Det vil si at de formes ved at myk aluminium presses gjennom en form til lange rør som deretter kuttes ned til ønsket lengde. Unntak finnes. Easton i USA lager noen av sine stenger ved å rulle opp tynn folie til et rør, noe som gir en unik kombinasjon av styrke og fleksibilitet - til en høyere pris!

STRIKKEN som holder stangelementene sammen er ikke bare en strikk.  De fleste er brukbare i temperaturer ned til ett par kuldegrader før de inntar samme konsistens som hyssing. Du kan trekke den ut, men den går ikke sammen før den varmes opp igjen. Festlig til vinterbruk!

Du har to alternativer: Det ene er å kjøpe stenger med en strikk som er elastisk ned til -30C.  Det andre er å lage et lite hull i den ene enden av stanga, føre strikken ut og låse den med en snorlås. Da kan du stramme strikken når stanga er foldet ut, og elementene faller ikke fra hverandre.

Aluminium er stort sett standard med de fleste telt, men den skal være U,  V, eller T-formet. Både for styrkens del når den bankes ned, men også fordi det sikrer best forankring. Stålplugger brukes stort sett bare på større telt, eller til vinterbruk fordi den kan bankes ned i frossen mark. Skal du sette opp teltet på  isen når du er på isfiske kan du også bruke stålspiker.

Det finnes også plugger av typen 'lang tynn ting' (spikerplugg) med en kjekk løkke på toppen som bardunen skal hektes inn i. OK i fast og steinete grunn, men ubrukelig i sand eller løs grunn. Disse pluggene MÅ bankes helt ned.

Her som ellers får du det du betaler for.

Den amerikanske modellen, der det vi kaller innertelt er selve teltet, og dette spennes opp med stenger i kanaler, eller henges i stengene med klips. Som beskyttelse dekkes dette med det de kaller ' Fly Sheet' eller yttertelt på godt norsk.  Greia er at bare innerteltet skal brukes i godvær, og derfor er det også romslige nettingdører på en eller flere sider som ventilasjon. I tilfelle regn skal altså ytterteltet legges over og plugges / barduneres på vanlig måte. Merk det faktum at du får ikke fortelt på brakka før ytterteltet er satt på plass. Hva hvis det regner når du setter opp teltet? Da blir innerteltet unektelig vått før du får ytterteltet på plass. Du kan heller ikke montere eller demontere teltet med inner- og ytterteltet montert sammen. Ventilasjonen med ytterteltet påsatt løses ofte ved at duken ikke går ned til bakken, men avsluttes ca. 5cm over. Tvilsom løsning hvis det blåser opp til litt mere enn frisk bris. Stormmatter brukes normalt ikke. Heller ikke på helårstelt til vinterbruk.

Den skandinaviske modellen. Her monteres ytterteltet først med stenger i utvendige eller innvendige kanaler, og innerteltet henges (vanligvis) opp med stikklås etterpå. Regner det vil innerteltet forbli tørt, og du kan montere og demontere teltet med begge dukene sammenkoblet hvis du ønsker. Telt fra skandinaviske produsenter har også ytterduk som går ned til bakken, og normalt stormmatter på helårstelt.

HVA ER BEST??  Her beveger vi oss litt bort fra fakta og over på subjektive meninger. Personlig har jeg sterke motforestillinger mot å krype inn i en våt vaskeklut. Det er faktisk det du gjør hvis du setter opp (inner)teltet i regnvær før du får kranglet ytterteltet på plass. Normalt blåser det også når det regner, og det skal ikke mye vind til før du får problemer med å få ytterteltet plassert over innerteltet.. Fallskjerm- syndromet gjør seg sterkt gjeldende her!  Vær også oppmerksom på at det normalt ikke er barduner på innerteltet, og det står ikke akkurat rolig i vinden før du får ytterteltet på plass. Da er det langt enklere å sette opp et sammenkoblet inner- og yttertelt med utvendige stangkanaler, og du kan krype inn i et tørt innertelt. Ventilasjon skal ivaretaes av ventiler rundt på ytterteltet, ikke med en åpning rundt teltet.  Som du forstår er jeg ikke tilhenger av den amerikanske modellen. Etter flere års bruk hadde jeg problemer med å finne en eneste fordel med denne konstruksjonen.

STORMMATTER ELLER IKKE? I følge diverse debattsider på internett er dette noe man aldri blir enige om. Fakta: Stormatter forhindrer at snø blåser inn under duken og legger seg opp over innerteltet og i en haug i forteltet. De utgjør en ekstra forankring med snø oppå om vinteren eller stein om sommeren. Om sommeren vil de også drenere unna regnvann som renner ned fra duken. De forhindrer at vinden får tak under ytterduken, og reduserer dermed risting i teltet og dermed støy fra ytterduken. Ulempen er at de veier ett par hundre gram ekstra og koster ett par hundrelapper på prisen.

INNVENDIGE ELLER UTVENDIGE STANGKANALER?? Også en kilde til evig debatt og subjektive synspunkter. Rent konstruksjonsmessig eller produksjonsmessig spiller det ingen rolle om de er utvendige eller innvendige, men det er unektelig lettere å tre stenger gjennom utvendige kanaler. Spesielt hvis det blåser, og duken må holdes ned mot bakken under prosessen. Utvendige kanaler er også 'kjekt å ha' når det skal monteres tak over toppventilen.

Fukt kommer fra våte klær, pusten til de som oppholder seg i teltet, koking, fordamping fra bakken og ved generell fuktig uteluft. Spesielt ved regn eller i tåke. Fuktig luft vil derfor avsette kondens  på teltduken i større eller mindre grad. Oppsamling av kondens i øvre del av teltet resulterer ofte i såkalt 'kondensregn', det vil si at det drypper på innerteltet. God ventilasjon vil forhindre eller hvertfall begrense slik oppsamling av kondens.

Naturlig ventilasjon oppstår ved at teltet har ventiler ved bakkenivå som kan ta inn frisk luft utenfra, og tilsvarende ventil så høyt som mulig, helst midt i taket, som kan slippe ut fuktig og 'brukt' luft. Ved bruk av kokeapparat eller ovn i teltet er slik ventilasjon en nødvendighet på grunn av   stort oksygenforbruk og dannelse av avgassing fra brennstoffet. På flere av kuppelteltene av 'Amerikansk modell' (se avsnitt over) er det ikke ventil i taket eller over halve høyden av teltet. Resultatet er ansamling av kondens i øvre del av teltet, og generelt dårlig inneklima.

En brannsikker duk som ofte brukes som innertelt i Lavvoer eller andre telt som det kan fyres bål i, er en polyesterduk i en kvalitet som kalles Trevira. Den smelter i kontakt med åpen varme, men brenner ikke. Duken er relativt tung og leveres ikke i ripstop kvalitet.

Bomullsduk som er ubehandlet brenner langsomt. Tilsatt flammehemmer er den relativt trygg, men vær oppmerksom på at impregnering kan endre dette i negativ grad. Eldre telt som har vært innsatt med impregnering flere ganger kan være svært så brennbare.

For å oppsummere, vær ytterst forsiktig med bruk av åpen varme i telt, og legg bålet på en plass der det ikke blåser gnister på duken.

Vekten ligger primært i de to viktigste komponentene, duken og stengene. I selve duken ligger vekten i selve veven + hva duken er behandlet med + type og tykkelse på belegget (coating veight) = samlet dukvekt.  Vekten på duken kan variere fra f.eks. 60 til 80gr/m2.  avhengig av tykkelse / styrke på duken og antall / tykkelse på belegget. Hva er best i felten? Svaret er ikke entydig, det vil si at den tyngste duken ikke nødvendigvis er best. Oftest vil du faktisk finne de tyngste dukene på de billigste teltene, men hvis det gjelder to telt i den øvre prisklassen med identiske duk kvaliteter, vil den tyngste duken som regel også ha den beste kvaliteten. Forskjellen kan ligge i belegget, der den letteste duken har et tynt silikonbelegg på hver side, mens den tyngste har dobbelt belegg på en side og enkelt belegg på den andre siden. Forskjellen kan være rundt 10 -15gr/m2 bare på belegget. 15gr. x 15m2 = 225gr. Feil plass å spare vekt på spør du meg!

Stengene kan variere i tykkelse fra 9 til 11mm. men hva som også er viktig er ikke bare utvendig diameter, men også veggtykkelse. De enkelte legeringene har også forskjellig egenvekt.  Det kan derfor være vanskelig å vurdere kvaliteten på stengene bare ut ifra vekten. Jeg regner her ikke med stenger av glassfiber, som veier det dobbelte av aluminium og som er dårligere på alle måter.

Andre faktorer som påvirker vekten kan være antall meter, og tykkelse på polyesterbånd brukt i plugg- og bardunfester, antall glidelåser, antall plugger og barduner, plast eller metall i bardunstrammere osv. Det er utrolig hvor det er mulig å spare vekt. Konkret eksempel; Et 10mm bredt spiralglidelås med metall skyver veier i et gitt tilfelle 120gr. mer enn et tilsvarende plast tannlås med plast skyver. Er det 3 stk. av disse i teltet er vektforskjellen 360gr.  Ett gram her og ett gram der....!  Valget er ditt!

Det skal også brukes en plugg per bardun når det blåser opp, selv om det kan forsvares å kombinere flere barduner på en plugg i rolig vær bare for å stramme opp teltet. Tenk deg følgende: Det blåser stiv kuling og vindbelastningen på siden av teltet er 150Kg. Et telt har tre barduner opp mot vinden, festet med tre plugger i bakken. Ved siden av står et tilsvarende telt med tre barduner samlet i en plugg. Hvilket av teltene ville du overnatte i?

Noen produsenter samler flere bardunfester i en bardun. En av grunnene er å redusere floker og knuter som oppstår i bardunene når det pakkes ut. En annen grunn er å spare vekt. Hvis antall barduner - og plugger - kan reduseres med 10, og hver plugg veier 20gram, er det spart 200gram i vekt på teltet. Dette går på bekostning av din sikkerhet. Bruk hodet!

God Tur!

Hva jeg vil frem til? Les det som skrives om produktet (gjelder ikke bare telt).  Les det som står mellom linjene, og se hva som ikke står der! Gjør deg så opp en mening uten å sammenligne terningkastene på de enkelte produktene, men utifra det som er viktig for deg, og som du vil legge vekt på.

Test - i ordets egentlige betydning - er noe som utføres på et laboratorium eller annen teknisk institusjon som er utstyrt for oppgaven. Hva en test går ut på?? Slite sunn duk, sømmer, pluggfester, bardunfester, glidelåser, sjekke vannsøyle og ventilasjon, bøye stenger og tilslutt brenne opp hele greia for å sjekke flammepunkt og brennbarhet.  Dette er kostbart, både i antall telt som ødelegges og i leie av laboratoriet som er svindyrt. Du må nok derfor greie deg med den evalueringen bladene gjør. Den er i utgangspunktet grei nok hvis du tar den som det den er.