Hei!, Har nettopp
kommet tilbake fra 4 dager på Hardangervidda (f. o.m. 11.03 -t. o. m. 14.03.), og sender
derfor en liten rapport om hvordan vi har opplevd teltet "Riverside" på denne
turen.
Jeg
kjøpte dette teltet i høst, og har prøvd det to ganger før vi dro på denne turen. En
gang i hagen til Jacob på Lilleaker (samme dagen jeg fikk teltet; vi måtte jo teste
det!), en gang i kraftig regnvær ved Store Le i Østfold (Villmark...tro det eller ei!).
Begge disse turene var å regne som små forsøksheat i forhold til den egentlige testen:
Vår årlige vintertur på fjellet.
Da jeg
kjøpte dette teltet hadde jeg vaklet mellom lavvo og Holmeslet-telt en stund. Jeg vraket
lavvo fordi jeg i hovedsak er på korte turer hvor jeg beveger meg fra sted til sted, og
selv om lavvo utvilsomt er koselig, så ønsker jeg ikke å tilbringe så mye tid med å
hogge ved når jeg er på tur. Å hogge nok ved til en hel kveld tar som oftest litt tid.
Derfor endte jeg på Holmeslet og Riverside med to fortelt og stormmatter.
En annen
grunn til å velge Holmeslet var rent familiære. Som gift med en kvinne som ikke klarer
å være inni telt med takhøyde på 120 cm og far til en fireåring, ønsker jeg
selvfølgelig å inkludere disse to i komfortabelt friluftsliv.
Jeg
kjøpte teltet "usett"; dvs. at jeg kun hadde sett det på hjemmesidene deres.
Har brukt et Helsport Alpa Mayo i mange år, og det har gjort jobben sin meget bra,
særlig i dårlig vær på de nevnte fjellturene.
Det jeg
var mest spent på var høyden på teltet, sett i forhold til vindstabilitet samt hvordan
drivende snø ville pakke seg rundt teltet.
Årets
fjelltur foregikk fra Finse til Ustaoset. Vi var tre mann, to av oss med sekk og en med
pulk. Været varierte fra skiftende skydekke, 10-12 kuldegrader og mild bris til kuling
(12,8 m/s), tett snødrev og 3-4 kuldegrader.
Vi har
vært konsekvente med å sette opp teltet med et av forteltene mot vinden. Da mener vi det
gir minst vindfang, og at snøen legger seg fint rundt teltet. Vi brukte 30 cm
snøplugger, ski og staver. Vi har ikke gravd lémur.
Teltet
innfrir alle forventninger. Spenningen var størst rundt å sette det opp i kuling lørdag
13. mars. Vi befant oss da mellom Krækkja og Tuvaseter og der er det ikke mye le å
finne. Vi var slitne, våte og gjennomkalde. Ingen fare; med litt planlegging og
arbeidsfordeling sto teltet stramt og fint oppe fem minutter etter at vi hadde tatt det ut
av posen. Vi hadde innerteltet montert etter den første kvelden, da slapp vi å tråkke
rundt i snøen vi skulle ligge på. Med utvendige stangkanaler har det ingenting å si for
hvordan man setter opp teltet.
Komforten i teltet er det ingenting å si på. Tre mann av
relativt røslig størrelse hadde ingen problemer med å trives rent plassmessig. Pulk og
sekker i det ene forteltet, det andre var forbeholdt vannhenting og ble følgelig ikke
brukt som inn eller utgang. Vi fyrte med Primus omnifuel med lampeolje og gasslykt fra
samme produsent. Tilsammen hadde vi vel rundt 2000-2500 w gående mens vi var våkne. I
tillegg brukte vi stearinlys. Ren luksus. Den kaldeste kvelden målte vi 20, 1 varmegrader
i teltets kuppel og 12,2 grader på liggeunderlagene. 10-12 minusgrader ute som nevnt. I
løpet av turen brukte vi 2,5 liter lampeolje, 450 g gass og 18 stearinlys.
Vindstabilitet
er det ingenting å si på. I kuling hadde ingen av oss noen bange anelser, og vi føler
oss sikre på at teltet tåler mye mer! Snøen legger seg i en fin skavl ved forteltet som
vender mot vinden, 50-70 cm fra duken. Den bygger også to fine tunger ut på sidene, kfr.
vedlagte bilder.
Konklusjon:
et strålende telt. Så komfortabelt har ikke vi hatt det før! Bare det å kunne stå på
liggeunderlaget å ta på seg buksa var så uvant at vi glemte det flere ganger...
En annen
ting: På kulingkvelden om lørdagen tørket vi luer, votter, sokker, på tørkesnoren i
taket, samtidig som vi tørket en søkkvåt Jerven Fjellduk Thermo helt opp! Intet
problem! Kondensen virket som om det ble mindre hvis vi snurpet igjen ventilene på
gulvnivå; stemmer dette med andres erfaringer? Vi har allikevel et par ting å
utsette. De handler kanskje mest om forskjellige oppfatninger, men vi spør allikevel:
1. Myggnettingsluken i den ene åpningen i innerteltet skaper et
ubehagelig kaldras for den som sitter der, evt. de som har bena der. Nødvendig med en
slik luke? Evt. lage en liten klaff med velcro slik at den kan lukkes?
2. En
"snurp" i ventilen i toppen. Når det er virkelig kaldt og man vil ha varme
lengst mulig ned fortest mulig ville det ikka da vært bra å kunne lukke denne?
Pirk kanskje, men allikevel spørsmål vi har stilt oss.
Til Tore
Holmeslet og alle dyktige medarbeidere: Tusen takk for en kjempefin tur!
Til 1: Luken kan lukkes som beskrevet. Vi har gjordt det på flere telt.
Til 2: Denne kan lukkes. Det er innført som standard fra april -06.
K.O.
(Riverside ST)